Læreplanen i norsk - Kunnskapsløftet

Arbeids- og samfunnslivet er mer skriftdominert enn noen gang tidligere, først og fremst grunnet IKT. Økt bruk av IKT generelt i alle sektorer gjør at det stilles høyere krav til lese- og skriveferdigheter. Innenfor stadig flere yrker og sektorer opplever vi større krav til rapportering og bruk av skjema. Nytt og moderne produksjonsutstyr i mange bedrifter krever evne til å lese og formidle manualer og instruksjoner knyttet til bruken av utstyret. Veldig mye av det vi skriver som voksne, er sakprega skriving, slik som søknader, brev, rapporter, oppgaver, artikler og referat. For å gjøre dagens elever best mulig istand til å møte disse utfordringene, er det viktig å gi dem god trening i både sakprega lesing og skriving.

Jeg vil se på hvor sterkt Kunnskapsløftet vektlegger sakprega skriving og lesing i grunnskolen. Jeg søkte på ordene sakprosa og relaterte ord som sakspreget, sakspreget og sakspregede. Jeg fant 7 forekomster av ordet sakprosa og en forekomst hver av de tre andre. "Å lære seg å lese og skrive er også å lære seg å tolke og beherske nye sjangrer", sier Dagrun Skjelbred i Elevenes Tekst. Med Kunnskapsløftet 2006 ser jeg at sakprega skriving er vektlagt helt ned på småskoletrinnet, og et av kompetansamåla etter 4. årstrinn er at eleven skal kunne "skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst". Det skal legges mer vekt på saktekster. De forventningene som har vært knyttet til krav om saklighet i tekstene, dvs. for-og-imot-tekstene, kan være vanskelig å følge for en elev med stort engasjement på den ene sida. Denne "ideale" tekst møter vi ikke så ofte i virkeligheten, men denne forventningen har bremset utviklingen av sakprega skriving i skolen lenge, påstår Ingrid Rygg i Norskdidaktikk - ei grunnbok. Det har også jeg sett, men dette er heldigvis endret. Argumenterende skriving er nå en like selvfølgelig sjanger på småskoletrinnet som i ungdomsskolen. Elever kan alt i småtrinnet skrive appellative tekster om hobbyer, bøker, filmer, dyr, for-og-imot-tekster om sunn og usunn mat, aldersgrense for å få mobil, dataspill osv. De skriver også informative tekster om familien sin, hjemstedet sitt, seg selv m.m. Som voksne vil de møte veldig mange sakprega tekster som er av typen informative. Derfor er jeg glad for at Kunnskapsløftet tar denne sjangeren på alvor og har den med som et kompetansemål etter både 2. ("... finne faktabøker på biblioteket til egen lesing"), 4. (nevnt ovenfor), 7. (...lese sakprosatekster og sakspreget skriving) og 10. årstrinn (lese og skrive tekster, både skjønnlitterære og sakspregede...).

Jeg har erfart at mange elever i ungdomsskolen, først og fremst jenter, tidligere har gruet seg når de møter saksprega oppgaver som langsvarsoppgaver. De velger helst de "fortellende" oppgavene. I videregående vil de møte enda mer av slike sakprega oppgaver, derfor er det viktig at ungdommene behersker sjangeren - og det mener jeg at Kunnskapsløftet 2006 har prøvd å ta høyde for gjennom kompetansemåla sine.

Jeg så også på begrepet uttrykke. Det fant jeg 13 ganger i læreplanen for norsk. Det går selvfølgelig på å uttrykke seg muntlig og skriftlig, men også å uttrykke egne følelser og meninger, egne tekstopplevelser gjennom ord, bevegelser, musikk..., uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, uttrykke tanker om språk, personer, uttrykke egne standpunkt og egne opplevelser, egne meninger i diskusjoner og uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd. Begrepet fant jeg i kompetansemåla etter alle de nevnte årstrinn (2., 4., 7. og 10.). Det forteller meg at kunsten å uttrykke seg, både muntlig og skriftlig, er høyt vektlagt i dagens samfunn, noe jeg også har poengtert i innledningen min (viktigheten av å beherske skriftlig). Jeg ser også paralleller med det som er beskrevet om å uttrykke seg til kunsten å beherske sakprega tekster, både å lese dem og å skrive tekster i denne sjangeren. Men det er minst like viktig å beherske det muntlige i dagens digitale og mediesamfunn. Mange elever får ekstra oppfølging gjennom grunnskolen for å oppøve den muntlige ferdigheten, det samme får mange som strever med å uttrykke seg skriftlig.

Kunnskapsløftet har poengtert viktigheten av det å kunne "uttrykke" seg, og så blir det opp til hver enkelt skole (og lærer) å legge opp undervisningen slik at elevene når disse måla. Dette avhenger selvsagt mye av ressurser som igjen er avhengig av økonomi, men denne biten lar jeg ligge, for da går jeg snart inn i den politiske verden.